Prosjektstudie · NRK Nyhetsappen
NRK Nyhetsappen hadde gått syv år med kun teknisk vedlikehold. Ingen visste lenger hva som var med vilje og hva som bare hadde blitt sittende. Gjennomgangen skulle svare på det, og bestemme hva som skulle bli med videre.
Rolle
Konseptutvikler
Produkt
NRK Nyhetsappen
Plattform
iOS, Android (native)
Verktøy
Figma, brukerdata
Da vi kom inn i teamet hadde ingen jobbet med designet i nyhetsappen på syv år, kun teknisk vedlikehold. Appen var funksjonell, men utdatert. Vi startet med en grundig gjennomgang av hele flaten for å forstå hva som faktisk var der og hvorfor.
Én avgrensning: fronten er en webview eid av et annet team, og inngikk ikke i auditen. Vi tok ansvar for de native skjermene.
Vi startet med å kartlegge hver skjerm og flyt i appen, hva den gjorde, hvor mye den ble brukt, og om noe annet i appen allerede løste samme behov. Funnene ble sortert etter tre kriterier: brukt, forstått og nødvendig. En skjerm måtte score på minst to av tre for å overleve kuttet.
Kartleggingen var det som gjorde de fire tiltakene under mulige, uten den hadde vi gjettet på hva som var viktig, i stedet for å vite det.
Det første kartleggingen pekte på var et avvik ingen hadde tid til å rydde opp i tidligere: iOS- og Android-appene hadde vokst fra hverandre strukturelt. Vi kartla alle avvik og valgte en felles navigasjonsmodell, og beholdt bare de forskjellene OS-et faktisk krever. Første forslaget vårt var å fjerne alle avvik helt, men noen skjermelementer måtte følge plattformens egne konvensjoner av tekniske grunner, så vi måtte skille ønsket konsistens fra nødvendig avvik. Vi skal nå lansere en ny menystruktur i kjølvannet av lanseringen av Liquid Glass.
Det neste kartleggingen pekte på var noe brukerne aldri hadde sett i appen i det hele tatt. Appen støttet ikke dark mode, og ingen hadde sjekket kontrasten systematisk. Vi implementerte NRKs eksisterende fargesystem og gikk gjennom hver tekst- og ikonkombinasjon opp mot WCAG-kravene til kontrast, ikke bare i dark mode, men i lys modus også. I etterkant ser vi at et nytt system med semantiske fargetoken hadde vært riktigere, men vi var for ferske til å gripe muligheten da.
Der plattformkonsistens og dark mode handlet om å rydde opp i det som allerede fantes, avdekket kartleggingen også sider som løste overlappende behov dårlig. Vi erstattet dem med to fokuserte flater: et varslingssenter med historikk, og en innstillingsside for å styre hvilke varslinger man vil ha.
Det siste funnet var det mest overraskende, siden det ikke handlet om å rydde opp, men om et hull som aldri var fylt. Appen manglet søk helt, alt måtte finnes gjennom redaksjonell kuratering. Vi designet og implementerte en søkeflate som lar brukere finne artikler, temaer og hendelser direkte, integrert med eksisterende innholdsstruktur.
Fire tiltak, samme spørsmål bak alle: var det brukt, forstått og nødvendig? Slik så svarene ut da vi var ferdige.
iOS og Android delte ikke lenger struktur, nå gjør de, med bare de avvikene OS-et faktisk krever.
Appen støttet ikke dark mode, og kontrasten var aldri sjekket systematisk mot WCAG før dette prosjektet.
Brukere kunne tidligere ikke finne innhold på egenhånd, alt var redaksjonelt kuratert.
Varslingssenter og innstillinger erstattet sider som løste samme behov dårlig hver for seg.
En audit uten forankring i data blir bare en smakssak. Det som gjorde denne verdifull var at hver beslutning, hva vi kuttet, hva vi beholdt, var tydelig knyttet til bruksdata og brukerbehov, ikke bare hva som så gammelt ut.
Den klareste lærdommen kom fra dark mode-arbeidet: vi gjenbrukte NRKs eksisterende fargesystem for å komme raskt i mål, men ser i etterkant at et nytt system med semantiske fargetoken hadde gitt oss mer fleksibilitet fremover. Vi var for ferske i prosjektet til å gripe den muligheten da, neste audit ville jeg satt av tid til å bygge riktig fra start, ikke bare fikse det som var mest synlig.