Prosjektstudie
Snarvei, enkel oversikt over nyhetene for nyhetsnoobs
Rundt lunsjbordet snakkes det ofte om nyheter. Mange føler seg ikke oppdatert nok til å delta i nyhetssamtalen. Snarvei er et produkt som prøver å ruste opp nyhetsarsenalet til disse menneskene.
Rolle
Konseptutvikler
Produkt
NRK Nyhetsappen
Lanseringsdato
10. august
Verktøy
Designverktøykassa
Bakgrunn
Medieforskerne er enige: unge mennesker sliter med å følge med på nyhetene. De er redde for å føle seg dumme i nyhetssamtaler. De trenger nye måter å konsumere nyheter på. Forsidene til nettavisene ser ut som en utømmelig foss av nyheter.
Nyhetsleverandørene i Norge mister lesere av disse grunnene. Vi fikk i oppgave å utforske løsninger som motvirker disse elementene. Snarvei ble vårt forslag.
Et sitat fra innsikten vår beskriver problemet fint.
«Å følge med på nyheter føles litt som å springe etter en buss man aldri når. Alle sitter på bussen, mens du alltid løper for å prøve å bli med.»
Innsikt
Vi startet med et mandat som bestod av å finne nye måter å gi oversikt over nyhetsbildet på, utover det var det opp til oss å finne ut av målgruppe og løsningsforslag. Vi brukte en stund på konkurrentanalyser, utforskende brukerintervjuer, workshops og å lese forskning.
Til slutt kom vi frem til mange nøkkelfunn, men her er de tre viktigste.
Funn 01
Unge og lite nyhetsinteresserte mangler mest oversikt
De som sliter mest med å følge med er unge brukere, og brukere som ikke er så interessert i nyheter i utgangspunktet.
Funn 02
Unge brukere er underrepresentert i appen
Det er et tydelig vekstpotensial i å få opp bruken blant yngre brukere.
Funn 03
Unge trenger nye måter å konsumere nyheter på
Tradisjonelle måter å vise nyheter på gir ikke tilstrekkelig oversiktsfølelse hvis man allerede henger litt etter. Det er for mye å ta igjen. Dette er all forskning enig i, og vi bekreftet det i brukerintervjuer.
Konseptet
Snarvei består av et par hoveddeler. Vi kan gå kronologisk gjennom brukerreisen, del for del.
Del 1: Sakskort
Hovedoppgaven til sakskortet er å gi et lite innblikk i hva en nyhetssak dreier seg om. Brukerne får presentert akkurat nok informasjon til å føle at de har fått med seg nyhetssaken, bekreftet i brukertester.
Del 2: Forklaringskort
Forklaringskortet gir et litt dypere innblikk i nyhetssaken. I brukertester ga punktliste mest oversikt, dropdowns var utilgjengelig, tekst var ikke interessant, og karusell var uoversiktlig.
Vi lar brukerne navigere seg videre til relaterte saker under punktlisten. På denne måten gir vi tre dybdenivåer i sakskort og forklaringskort: brukerne kan registrere at saken eksisterer via sakskortet, få lunsjpratkunnskapen via punktlisten, og lære alt om saken i videre navigasjon. Hele spekteret av informasjonsbehov er dekket.
Del 3: Sluttkort
Det å lese nyheter på fronten, hjemsiden til NRK og VG for eksempel, bidrar til følelsen av å drukne i nyheter. De føler aldri på mestring, fordi de blir aldri ferdig med å lese nyheter. Vi lærte gjennom brukertester at vi kan tilby denne mestringsfølelsen ved å ganske eksplisitt si at de har fått med seg det som er verdt å vite. Dette gjør vi gjennom det vi kaller sluttkortet.
Vi prøvde i tillegg å forsterke det menneskelige i løsningen ved å legge til byline, journalistens navn, i sluttkortet. Brukerne våre fikk assosiasjoner til AI-oppsummering, noe som svekket konseptet i deres øyne.
Del 4: Progress tracker
Progress trackeren er en liten, men viktig, del av løsningen. Den gir brukerne en tydelig og synlig, bekreftet i brukertester, oversikt over hvor langt det er igjen til de er ferdig å lese. Dette motiverer brukerne til å faktisk lese ferdig nyhetene.
Del 5: Banken
Banken refererer til utvalget og antallet nyheter i Snarvei. Vi brukte mye energi i brukertester og workshops med redaksjonen for å finne ut av hvilket antall og utvalg som representerer nyhetsbildet på beste måte. Enn så lenge har vi ikke noe annet bevis enn at vi tror antallet er 7. Dette gjenstår å få et ordentlig svar på. Vi har satt opp tracking til lansering som forhåpentligvis skal gi oss et godt svar gjennom ekte brukerdata.
Sentrale designvalg
Valg
Storyformat
Vi brukertestet mange utforminger på visningsformat, og endte opp på noe som ligner storyformatet til Snap og Insta. Brukerne responderte best på det fordi det er et hjemmekjært brukermønster, ga best oversikt, og gjorde navigasjonen intuitiv. Ulempen kan være at brukere tapper seg raskt gjennom Snarvei, slik man av og til gjør i stories.
Valg
Navigasjon: horisontal og vertikal scroll
Vi grublet en del over navigasjonsretning. Vi testet først navigasjon for sakskort isolert sett, og horisontal scroll ga mest mening for brukerne, særlig fordi designmønsteret ligner på stories. Vertikal scroll for sakskort ga også konseptuell mening, da man blar seg ned for å gå i dybden av saken. Navigasjonen i sin helhet testet også veldig bra i brukertester.
Redaksjonell arbeidsflyt
Snarvei er ikke bare et grensesnitt for publikum. Sakene må produseres av noen, hver dag, i en redaksjon som allerede har fullt program. Halvparten av designarbeidet lå derfor på den interne siden: i verktøyet journalistene bruker, og i arbeidsmåten rundt det.
Flyten i CMS-et
Journalistene bruker et content management system for å skrive saker. Vi kartla hvordan en Snarvei-sak faktisk skulle bli til i det systemet, sammen med journalister og utviklere, og testet flyten i flere runder. Nå har vi en flyt alle er fornøyde med, og alt det tekniske fungerer. Vi arbeider kontinuerlig med flyten i CMS-et og snakker ofte med journalistene for å forbedre arbeidsflyten.
Arbeidsflyt
Ny oppgave i en full hverdag
Snarvei legger en ny leveranse på en redaksjon som ikke hadde den før. Vi måtte finne et sted i den eksisterende døgnrytmen der arbeidet lot seg gjøre, ikke bare designe et skjema.
Verktøy
Tilpasning, ikke nytt system
Løsningen måtte inn i verktøyet journalistene allerede kjenner. Det ga begrensninger vi måtte designe innenfor, og krevde tett dialog med både utviklere og journalister om hva som var teknisk mulig og redaksjonelt gjennomførbart.
Endring
Opplæring og eierskap
En flyt som fungerer på papiret betyr lite hvis ingen tar den i bruk. Vi involverte journalistene underveis så beslutningene ble deres også, og laget opplæring rundt den nye måten å levere saker på.
Samarbeid på tvers
Snarvei ble ikke laget alene. Journalistene måtte læres opp i en ny måte å levere saker på gjennom CMS-et. Redaksjonen var også en tett samarbeidspartner i arbeidet med Banken. Vi kjørte flere workshops sammen med journalistene der vi gikk gjennom faktiske nyhetsdager og diskuterte hvilke saker som burde vært med og hvorfor, for å teste antagelsene våre om utvalg og antall opp mot deres redaksjonelle vurderinger.
Resultat
Snarvei ble lansert 10. august, så de endelige tallene er ikke klare ennå. Dette er KPI-ene vi ønsker skal være høye, og som vi kommer til å følge tett fremover.
Retensjon
Hvor mange brukere som kommer tilbake til Snarvei dag etter dag.
Fullføringsgrad
Andel som leser seg hele veien til sluttkortet.
Andel unge brukere
Vekst i andelen unge og lite nyhetsinteresserte som bruker Snarvei.
Antall brukere
Antall brukere som bruker Snarvei. Vi ser i første omgang på ukentlig antall.
Refleksjon
Dette er det største prosjektet vi har hatt i vårt team. Jeg tror det falt oss naturlig å ta utfordringen med å starte et prosjekt helt fra scratch, fordi vi trengte å lære å arbeide gjennom alle prosessene for å kunne bli et godt team.
Det vanskeligste har nok vært å få logikken i tjenesten til å sitte. Det krevde mye iterasjon og tankekraft, men det var veldig gøy da. Å sette et realistisk mål for når vi skal fullføre ting har også vært utfordrende, nok fordi vi har brukt mye ny teknologi og samarbeidet med en utrolig travel redaksjon.
Men vi har alltid kunnet dytte fristen fremover, noe som er et privilegium vi har i offentlig sektor.